og du er selv som skogen dyp og skjønn.
Din natur er mektig, viljesterk og prektig,
at himlen må bevare deg,
det er min stille bønn.
Refreng:
Når dagen gryr, jeg ber for deg o Laila,
da går min tanke til de tusen sjøers land.
Et eventyr ble livet ei for Laila.
Som dine fjelle står din saga sterk og sann.
De store vidder er din egen drømmeverden,
der går din ferden under midnattssolens brann.
Når dagen gryr jeg ber for deg o Laila.
Nordlysflammen brenner, stråleglansen tenner,
hver lengsel i mitt tunge sinn til deg.
Ødemarken sover, Laila våker over,
og snart skal vårens lykke stjerne lyse på min vei.
Refreng: