Reinert Med Beinet

Text & Musikk : tja, si det

Æ har fart på alle have, æ har vore på seilas,
æ har seilt så alle seil har gått i fille,
har forlist i Syd-Atlantern, blitt slått ned i Caracas.
Ja, ein gang blei æ nerpå eden a de ville.

På ei palmeøy i Stillehave' rodde mi i land
æ og Reinert og ei kokk fra Renneville.
Å mi traska rundt på øya og beså vårs liddegrann.
Men tenk så blei mi anfalt av ein bande ville.

Uda det at denne Reinert hinka rondt på konsti bein
var det ikkje rå å løba fra de ville.
Snart så sadd mi der fortøya sånn til hver vår palmegrein
og mi forsto at mi var faren rekti ille.

For kanibalane de diska opp me' gryder og me' kar
me' gul'rødder og kålrabi og persille.
Og kokken hakka tenner ja han blei så bleig og rar
og te slutt begynte tårane å trille.

«Du må'kje sidde der å tude» seier æ så blidt æ kan
«den slags gjør nok ikke inntrykk på de ville
for de ville har'kje ennå lagt potitsane i vann
så du får ta en røyg og sidde ganske stille.»

Ein a' de svarte konne Engelsk, så æ brukte han som tolk
og så sa æ: «Du må si det te de ville.
At som kjødd betrakta e' mi' ikkje slig som andre folk.
Mi e' ei blanding uda hai og krokodille.»

Å så hviska e' te Reinert: «Du må skrue beine a',
osså slenger du det over te' de ville.»
Og den ville skaren hylte som et opprørt trobehav,
men så te' slutt blei skaren ganske, ganske stille.

Slige folk dei var'kje edanes det skjønte de så klart
som kunne dele se' i beder som dei ville
og det ryktes rondt på øyane, det var jo ikkje rart
at folk fra Sørlande' de smager rekti' ille.