Revolusjonens Røst

Tekst: Rudolf Nilsen Musikk : Torill Brekke

Gi meg de rene og ranke, de faste og sterke menn
de som har tolmod og vilje, og aldri i livet går hen
og selger min store tanke, men kjemper til døden for den.

Kinesiske arbeidere studerer og diskuterer for å øke produksjonen og befeste proleteriatets diktatur.......

Gi meg de kolde og kloke, som kjenner min virkelighet
Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg nogen som vet.
Intet er mere som skrift i sand, enn løfter om kjærlighet.

Gi meg de bitre og steile, som ikke har frykt i sitt blikk.
Gi meg de gudløse stolte, som ikke har trang til mystikk.
Men dristig vil skape en himmel her, efter sin egen skikk,

Gi meg de brennende hjerter, som aldri gir tapt for tvil.
Som aldri kan kues av mismot og trues av sorger til hvil.
Men møter hver seier, hvert nederlag med det samme usårlige smil

Ja, gi meg de beste blandt dere, og jeg skal gi dere alt.
Ingen kan vite før seiren er min hvor meget det virkelig gjaldt.
Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blandt dere er kalt.