Tomanas vekkelse

Text : Olav Varen - Melodi : Evert Taube (Jag är fri jag har sonat)

Det var vaktmester Evensen fra Bellevue,
som kom hjem fra Rotary - fest.
Etter pilsner og dram og en saftig menu,
kom som vanlig fra blæren protest.
Og han skyndte seg inn på det lille felles toilett
der han skuet så vantro med gru.
At Tomana hang livløs i skarp silhuett
- et fryktelig sterkt rendez-vous.

Men herr Evensen hadde gått førstehjelpskurs,
så han kuttet fort repet med kniv.
Etter hjertemassasje med tappet ressurs,
så han første antydning til liv.
Han la munnen til hennes, og blåste inn promillepust,
og da våknet hun opp og sa - ahh.
Og Tomana var plutselig sterk og robust.
Da han fridde, så ga hun sitt ja.

Hun var medlem i KOBB, så de fikk flytte inn
i en atriumsbolig på Søm.
Og herr Evensen spiste og drakk seg så stinn
at hans elskov ble tyngre enn øm.
Han ble innkalt til øvelse i sivilforsvaret på Eg (*)
da han kjørte sin nye moped,
men i Odderneskrysset så var han litt treg
og en lastebil kjørte han ned.

Han ble gravlagt til toner fra «Vaaren» av Grieg,
og hans sønn stod for alt ritual.
Ja, for sønnen holdt vekkelsesmøter i Snig
og var utlært i fra Sarons dal.
Men Tomana hun mottok fra Storebrand en veldig sum
og tok charterfly til Tel Aviv.
Hun forhørte seg alt i fra slott og til slum
om en mann som der endte sitt liv.

Og de lo da hun spurte om en jaguar
kunne levd godt på kjærestens blod.
For der var kun kameler og en dromedar,
men en general fra P.L.O.
Sa at ingenting lenger var slik det engang hadde vært
så hun flyktet i selsamme stund.
Derfor sitter hun hjemme på Søm og har lært
at du lever i dette sekund