En hilsen til venner og kjære, her er vi så ene forlatt
Langt ute på Ishavets bølger, hvor rådløs de tumler omkring
Men forkast ei den hilsen som følger til Norge med iskalde vind
Refreng:
Vi seiler for velstand og lykke, vi seiler for far og for mor
Vi seiler for dem vi har kjære, og for flagget som veier om bord
Her er ingen sol ingen sommer, her trivest ei roser på eng
Her høres ei musikkens toner, her er ingen oppredet sang
Her må vi på ishavet kjempe, og mangen en ser vi vår død
Men hva annet kan vi vel oss vente, som på sjøen må tjene vårt brød
Refr. Vi seiler….osv
Jeg har og et ord til de store, som lever så flott og galant
Men de skulle seilingen klare, så tenker jeg stasen forsvant
Deres hyrer dem er vel litt større, deres lommer av penger er full,
men i døden der får man ei annet, enn et klede og tre skuffer muld
Men de kunne vel få andre tanker, når kommando i snestormen lød
Og de visste at ett par råtne planker, var alt mellom livet og død
Da var det vel ikke formeget, om du sente en hilsen til dem
Som her har sin sommer henlevet, i farer på ishavet frem.
De går på broderede tepper, og spiser den deiligste kost
Mens vi med vårt saltkjøtt og erter, som fortæres i skumsprøyt og frost.
Vårt skip det er ikke som Arken, ei heller vårt mannskap så stort.
Nei det er bedre en søndag i parkenen enn grunnstøt på Ararats topp
På gjensynets gleder jeg tenker. Å tenk om hun bare var tro,
På stranden der står hun og venter, der møtes vi elskede to
O, kvinde ditt hjerte utgrunde, det makter vel ingen på jord
Du smigrer med munn og med tunge, mens falskhet i hjerte kun bor
Refr.
Vi seiler for velstand å ære, vi seiler for far og for mor
Vi seiler for dem vi har kjære, å for flagget som vaier om bord